Energidagan 2010 - 2. dag

14.09.2010

Konserntopper i fra Statnett og Troms Kraft, en "lokal" statssekretær, fokus på industriutvikling og fornybar energi, var noe av det som kunne oppleves under konferansens avslutningsdag.

Her finner du en kort oppsummering av våre foredragsholdere sine hovedmomenter i sine innlegg:

Åslaug Haga, prosjektleder Norsk Industri:
- Nord-norsk industriutvikling – realitet eller fantasi?

- Takk for hyggelig invitasjon, og takk for i går. Jeg er en som elsker Nord-Norge. Det er noe med denne landsdelen som fanger meg, og det er ekstra hyggelig å få lov til å komme hit.

- Nordområdepolitikken har bidratt til en ny og positiv oppmerksomhet på Nord-Norge, og perspektivet er endret. Jeg mener faktisk at folk i sør ser annerledes på Nord-Norge nå enn de gjorde for noen få år siden. Nordområdepolitikken har vært med på å gi Nord-Norge det preg som det bør ha i sør, nemlig en landsdel med masse muligheter. Det er så viktig som utgangspunkt.

- Utenriks- og sikkerhetspolitisk har nordområdene vært en suksess. Det skyldes til dels den økte oppmerksomheten knyttet til klimaendringer, men også solid jobbing fra flere regjeringer, ikke minst takket være Jonas Gahr Støre og hans team. Man har fått opp oppmerksomheten for hvor viktig nordområdene er for Europa og kloden.

- Men vi trenger en næringsoffensiv. Vi er nødt å få til en langt bedre næringsstrategi som en del av nordområdepolitikken. Nå bør dere i nord stå samlet og insistere overfor regjeringen at det man har fått til utenrikspolitisk som ledd i nordområdepolitikken, skal vi også få til på det næringspolitiske området. Vi må sørge for å utvikle et variert næringsliv i Nord-Norge. Vi kan ikke bare legge oss på puta og tru at det er olje og gass som skal løse dette for oss.

- Naturresurser + kompetanse = norsk velferd. Vi har brukt naturressursene på en god måte og blitt et land som lever i sus og dus. Vi i Norsk Industri er overbevist om at det fortsatt er naturressursene som er fundamentet for næringsutviklingen i Nord-Norge. Vi skal bygge videre på fisken, på mineralene og på en storslagen natur med mye vær. Nord-Norge har energien, vi har olje og gass, men vet ikke helt hva det kommer til å bety. Men det vi vet, er at Nord-Norge har formidable fornybare ressurser. Dere sitter på Europas beste vindkraftenergi. Ikke glem at det er naturressursene som skal være fundamentet fremover. Det er ikke slik at det er mindreverdig å bygge en næring på naturressurser enn bare på huene på folk. Det fordrer at folk bruker huet på en klok måte. Jeg blir fortvilt over at folk tror det er de rene hjernearbeidsplassene som skal være fundamentet for næringsutviklingen fremover. Vi bryter med fortiden om vi velger å ikke bruke energiressursene til å bygge landet videre. Fornybar energi kan bli vårt neste industrieventyr.

- Norge må gå gjennom energipolitikken i sin helhet. Teknologiutviklingen er en forutseting for klimaløsningen. Vi må bygge bro mellom forskning og kommersielle produkter. Å utnytte norske fornybare ressurser, kompetanse og naturressurser, fordrer støtteordninger som i andre land. Ikke mindre, ikke mer. Målet er et ordinært marked – uavhengig av støtteordninger.

- Det er fire prioriterte områder innenfor norsk fornybarinnsats: Vi må ha en større og sterkere leverandørindustri for fornybar energi og energieffektivisering. Vi har kompetansen fra olje og gass, fra shipping og fra vannkraft. Her ligger potensialet i dag, og det er her vi må henge på hvis vi skal greie å være med de neste 10-30 årene. Vi må ha økt produksjon av fornybar kraft, og mye av den kraften bør vi bruke til å utnytte miljøvennlige produkter basert på kraftintensiv virksomhet. Produserer du aluminium i Kina basert på kull, gir det ti ganger mer utslipp sammenholdt med å produsere den aluminiumen på ren norsk kraft. Klimamessig er det genialt å bruke krafta vår. Og det er god global miljøpolitikk å bruke den krafta i Norge.

- Vi må ha økt utnyttelse av biomasse, primært til drivstoff og omlegging av varmemarkedene. Og vi må ha en energieffektivisering. Vi har enormt potensiale til å skape de grønne arbeidsplassene. Det er god butikk for landet, og det gir store bidrag til klimakampen – nasjonalt, europeisk og globalt. Industrien er et viktig redskap for å nå klimamålene – bruk oss!

- I Norsk Industri drømmer vi om helhetlig energipolitik og en nasjonal industripolitikk. Det er avgjørende for Nord-Norge – for dere sitter med ressursene, og vi vet ikke hvordan vi skal bruke energien. Dere må løpe ned kontoret hos både Terje Riis-Johansen og Trond Giske for å få opp den energipolitikken som vil være fundamental for landsdelen fremover. Det er en nasjonal oppgave å sørge for at vi har tilstrekkelig infrastruktur.

- Konkretisering – hva er greia for nord? Samhandling er fundamentalt. Til tross for den økte positive oppmerksomheten er det nødvendig at nord står samlet. Det er slik man får det gode samspillet med sentrale myndigheter. Behovet for realisme er viktig, og det handler nå om at folk i sør ikke må sitte med en drømmevisjon om hva som kan være i Nord-Norge i 2030-40, men om hva som kan gjøres i morgen.

Klikk på bildet under for PowerPoint-presentasjonen av Åslaug Hagas foredrag

 

 

Auke Lont, konserndirektør Statnett:
- Forsyningssikkerhet i Nord-Norge – med verdiskapning og gode klimaløsninger

- Vårt oppdrag er balanse mellom bruk og produksjon av elektrisk kraft, samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Vi skal legge til rette for et velfungerende kraftmarked og følge forretningsmessige prinsipper. Statnett har kun én agenda: Forsyningssikkerhet.

- Statnetts strategi er å legge til rette for omstilling av det norske energisystemet samtidig som det legges et fundament for ny verdiskapning.

- I dag er klimagassutslippene 12 tonn per hode. Vi ønsker å bygge et sentralnett som vil sette Norge i stand til å endre energisystemet på en slik måte at når vi kommer til 2050, har Norge levert i forhold til den globale målsetningen for to tonn per hode. For å greie det, må vi bygge neste generasjon sentralnett med bedre forsyningssikkerhet, økt verdiskapning og med bedre klimaløsninger.

- Vi har store regionale utfordringer i dagens nett. Frem til 2015 skal det tilrettelegges for fornybart og økt handel med utlandet, og mot 2030 skal vi ha et integrert nordisk sentralnett, vi skal ha et nasjonalt 420 kV-nett og flere kabler ut av Norden. Det nettet skal sette Norge i stand til å komme ned mot 2 tonn CO2-utslipp per hode.

- Statnett binder sammen viktige utviklingstrekk i nord, både delelinjen, kjernekraft i Finland, vindkraft i Nord-Sverige, de nye planene for gruvedrift i Nussir, vindkraft i Berlevåg, Snøhvit trinn 2 og Goliat.

- Hvordan bidrar et robust sentralnett til verdiskapning i Nord-Norge? Det gir økt forsyningssikkerhet, noe som er en forutsetning. En elektrifisering av Snøhvit kan fremskynde fase 2, det kan gi gruvedrift i Repparfjord, og det kan føre til CO2-reduksjon på 300.000 tonn for CO2 for Snøhvit; 400.000 tonn for Snøhvit II og 170.000 tonn for Goliat. Her kan man redusere utslippene med godt og vel 800.000 tonn – forutsatt at man kommer med et robust nett.

- For å lykkes må vi ha samarbeid på tvers med lokale/regionale kraftselskap, med petroleumssektoren og kraftsektoren, med departementene, Svenska Kraftnät, Fingrid og Statnett, kommuner, fylker, reinsdyrnæringen og vindkraftinteresser. Vi har ikke sjangs hvis vi ikke har et godt samarbeid med kraftselskapene.

- Et robust sentralnett er også nøkkelen for videre utvikling av gassreservene i Barentshavet og styrker norske interesser i Nordområdene. Europa trenger mer gass. Det norske gassgrunnlaget er svekket, men gassinfrastrukturen vil bestå. Gassprossessering og transport krever strøm. Strømforbruk skaper rom for ny kraftproduksjon – gjerne med vind – og vi kan ta del i den utviklingen som er på russisk side. Dette er gode øknomiske, klimamessige og politiske grunner til å jobbe samme. Vi bør bygge nett og lete etter gass, ikke olje.

Klikk på bildet under for PowerPoint-presentasjonen av Auke Lonts foredrag

Bjørnar Olsen, informasjonssjef Statkraft
- Fornybar energi – Nord-Norges nye mulighet!

- Vi har nå 100 år med vannkraft i Nord. Det er også 100 år med vannkraft i Nord-Norge. I dag strever vi med å fornye de gamle kraftverkene for å få mer ut av dem. Det hele startet for alvor i Nord-Norge med byggingen på 50-tallet.

- John Eng sa at «hele den nordlige landsdelen har alt som skal til: fisk, skog, mineraler, energi og arbeidskraft – og kan utvikles til livskraftige lokalsamfunn». Det mener jeg står fortsatt. Vi i Statkraft mener det er mulig å se lyst på fremtiden.

- Min kjepphest er at nordnorske leverandører ikke får en stor nok andel av investeringene som gjøres. Energiområde Nord er et broket bilde av store forventninger til olje og gass, av et potensiale i form av fornybar energi, konflikter mellom utvikling og vern, mellom utnyttelse og vern. For at Nord-Norge skal kunne utnytte de naturressursene vi rår over og kunne levere til en fremtidig sektor i olje og gass, er det arbeidet som Statnett har redegjort for i dag helt nødvendig å få på plass. Nordområdepolitikken må få en bredere profil enn det som man i utgangspunktet hadde. Det redegjorde Åslaug Haga godt for tidligere i dag. Vi i Statkraft er forberedt på å bidra her. Det er bare hva man prioriterer og hva man ønsker å gjøre.

- En viktig faktor er allerede kommet på plass. Vi ser at regjeringen har bestemt seg for at fremtidig produksjon av olje og gass på norsk sokkel skal foregå med fornybar energi. Vi har en del prosjekter på vind i Finnmark, og vi har det faktum at en stor del av vår produksjon som i dag gjøres i vankraftverkene, ikke brukes i Nord-Norge. Det er positivt at den kan overføres gjennom Sverige og ut til andre markeder, men det hadde jo vært enda bedre om vi kunne bruke den kraften her i nord til å skaffe større verdiskapning og flere arbeidsplasser. På den ene siden har man en regulert og stødig vannkraftproduksjon, men samtidig ønsker vi å bygge inn mer vindkraft. For å gjøre det på en ordentlig måte, må vi ha et mer robust stamnett og mulighet til å få den kraften ut av landsdelen hvis det ligger til rette for det. EUs fornybarmål vil kreve mange hundre milliarder euro i nye investeringer. Det er et hav av muligheter her.

- Vi gir verden i dag mer ren energi. Vi er allerede størst i Europa på fornybar energi, og vi akter å bli enda større. Det er et paradoks at på de mest fjerntliggende prikkene på kartet vårt, er det nordnorske vedlikeholdssjefer. I Laos, i Nepal og i Santiago er det folk fra den nordnorske organisasjonen som har bodd og hatt ansvaret for dem anleggene.

- Det bygges fortsatt ut vannkraftverk, ikke i stor skala, for det aller meste er gjort, men vi bygger småkraftverk og reparerer og rehabiliterer de som allerede finnes. Det blir mye penger for de som er interessert her. Leveransepotensialet for nordnorsk vannkraft er opp mot 1 milliard per år for nordnorske levarandører. Ved målrettet arbeid mot nordnorske leverandører skal vi få dem dyktiggjort og synliggjort slik at andelen som nå er på 10 prosent, går opp mot 30 og helst over det på disse prosjektene.

- Det beste potensialet for fremtidig vindkraft er her vi bor. Det er bare at vi evner å bruke det. Her er det også muligheter for nordnorske leverandører. Det burde være en trigger for nordnorske leverandører av alle slag. Selv om olje og gass er det som alle strekker seg etter nå, er vind og vann vel verdt for Nord-Norge og nordnorske leverandører å se nærmere på. Vi er den tøffeste næringa i landsdelen, vi er en godt bevart hemmelighet, vi har potensiale til å levere i en nordområdepolitikk som inneholder olje og energi, og vi har et arbeid på gang for å dyktiggjøre nordnorske leverandører til å levere mer produkter og tjenester til det arbeidet Statkraft vil gjøre i årene fremover.

Klikk på bildet under for PowerPoint-presentasjonen av Bjørnar Olsens foredrag

 

Oddbjørn Schei, konsernsjef i Troms Kraft AS
- Energistrategi i Nord-Norge

- Kraft og kultur er i vekst. Det er innovativt og nyskapende.

- Nordnorsk industri har få – om ingen – lokomotiv. Det er få kompetansebaserte industribedrifter. Det er begrenset finansiell løfteevne og kompetanse i det enkelte selskap, og vi bor i en landsdel preget av filialisering. Verdiskaping og kompetanse flyttes ut av landsdelen, og det er lite samarbeid mellom FOU-miljøer og industribedrifter. Vi har i liten grad evnet å gjøre forskning til forretning, og vi har dårlig utbygd infrastruktur.

- Det at vi om 20-30 år ikke lenger har interessante arbeidsplasser for ungdom, er en skummel situasjon. Det er alltid kamp om ressursene, og vi blir ikke bedre enn summen av de spillerne vi har på banen. Knoppskytinga kommer fra de store selskapene. Energisektoren er en av næringene som kan være løsningen på dette.

- Nettstrukturen er en utfordring. Nettet er i sin vesentlighet bygd på 40- og 50-tallet, og betydelige reinvesteringer er nødvendig. Det er begrensninger fra Ofoten og nordover, både med hensyn til innmating og forbruk. Men vi mangler finansiell løfteevne for nødvendige investeringer.

- Nord-Norge er mulighetenes landsdel. Utsiktene til økt petroleumsaktivtet i Barentsregionen skyver det geopolitiske fokuset nordover, og 80 prosent av Norges totale vindkraftpotensial er i Nord-Norge. Det potensialet tilsvarer 1,5 ganger dagens totale norske vannkraftproduksjon. Men det er store avstander, mye linje, det er mangelfulle reserveløsninger i linjenettet, sårbarhet fordi vi kun har én tilførselslinje, og det er behov for økt samarbeid mellom nettselskaper om beredskap. Mange påpeker hullene, men svarene er likevel ikke selvfølgelige.

- Troms Kraft sitt bidrag og sin ambisjon er å gi muligheter for selskap, eiere, ansatte og regionen/landsdelen. Vi ønsker å bidra til knoppskyting og industriell utvikling. Vi ønsker å få til et Nord-Norge som tenker samordnet energi. Vi må realisere landsdelens potensial og satse på industribyggesteiner, på regionalt eierskap og bedrifter med hovedkontor i Nord-Norge. Vi må ha finansiell styrke, forene krefer og konsolidere. Det må være samrbeid mellom næringsliv, FOU-miljø og myndigheter. Viktige premissgivere vil være staten, eiere i nordnorske kraftselskap, styre og administrasjon i kraftselskap.

Geir Henning Winterwoll, administrerende direktør Finnfjord AS
- Solnedgangsindustri ser fram mot en ny dag

- Finnfjord AS produserer i dag 100.000 tonn ferrosilisium, og 20.000 tonn microsilica. Bedriften er ett av verdens 10 største ferrosilisiumverk, og leverer 15 prosent av det europeiske behovet for ferrosilisium. Vi har 120 ansatte, og 850 millioner kroner forventes i omsetning i år.

- Ferrosilisium brukes til produksjon av stål. For å lage 1.000 kilo stål, trenger man 3-20 kg ferrosilisium. Ferrosilisium står for ca 0,8 prosent av et stålverks kostnader. Stål resirkuleres, og avhengig av bruken, resirkuleres mellom 80-100 prosent av all stål. For å omsmelte stål, behøves ferrosilisium. Dermed har Finnfjord AS jobb foran seg i mange, mange år fremover.

- I 2007 stod Kina for ¾-deler av verdens ferrosilisiumproduksjon. Teknologien som ble brukt, var utdatert. Vi derimot måtte gjøre det vi kunne for å forbedre lønnsomheten i de årene. Vi tredoblet produktiviteten i denne perioden, samtidig som vi fikk ned kraftforbruket. Finnfjord AS har jobbet intenst med miljøforbedringer, og alle målbare utslipp har gått ned de siste ti årene. Norge er et av de land i verden som har minst utslipp per tonn ferrosilisium. Legger vi ned et selskap i Norge, vil et annet i Kina overta, og da snakker vi om et globalt miljøproblem. Produksjonen av ferrosilisium i Norge er miljøeffektiv bruk av ren norsk vannkraft. Det gir større miljøgevinst å proudusere ferrosilisium i Norge enn å eksportere ubearbeidet kraft til Europa.

- CO2-kompoenten i kraftprisen til industrien må avpasses. Den må ikke være så stor at den tvangsflytter industrien. Vi må stimulere til innovative løsninger for å forbedre miljøeffektiviteten.

 

Seniorrådgiver Norut Narvik, Karstein Sandvik
- Industriutvikling i Nord-Norge frem mot 2030

- Nord-Norge har frem til relativt nylig politisk sett vært behandlet mer som et problem enn en mulighet. Mye er endret nå, og Regjeringens klare politiske intensjoner om å satse i Nord-Norge inspirerer til initiativ. Både Norut og SINTEF mente at i rekken av gode forslag, planer og tiltak, så var de teknologi- og industrirettede utviklingspotensialene lite tilfredsstillende belyst. Samarbeidsprosjektet ”Industriutvikling i Nord-Norge frem mot 2030” ga en situasjonsbeskrivelse av næringsvirksomheten i Nord-Norge og scenarier for utviklingen videre frem mot 2030.

- Tradisjonelt har nærings- og befolkningsutviklingen i nord i betydelig grad handlet om fisk og turisme, offentlige tjenester og infrastruktur. Med petroleumsfunnene utenfor kysten har landsdelen fått en helt spesiell ny mulighet. Sett i sammenheng med andre, uutnyttede naturressurser som landsdelen er rik på (fornybar energi i form av vind- og vannkraft, malm og mineralressurser) – kan dette danne basis for å omgjøre Nord-Norge til en virkelig vekstregion.

Det er to forutsetninger for at råvarebasert industri i Norge skal lykkes langsiktig, - moderne og veldrevne bedriftene og råvarebasert ”bærekraftig” industri. Nøkkelen til oppfylle disse to forutsetningene ligger i forskning og teknologiutvikling. Norsk råvarebasert industrivirksomhet må derfor være ”high-tech” – noe den allerede på mange områder er. Studien peker på muligheten for å utvikle et bærekraftig og lønnsomt, stedbundet, høyteknologisk, nordnorsk næringsliv basert på petroleumsressurser, fornybar energi, malm- og mineralressurser (i tillegg til de tradisjonelt fokuserte næringene i landsdelen - fiske, havbruk/marin ressursutnyttelse og turisme). Dette er områder hvor landsdelen kan levere betydelige bidrag til å dekke våre fremtidige råstoff- og energibehov, og et arnested og utstillingsvindu for forskning og teknologi relatert til denne type industri.

- Det ble gjennomført situasjonsanalyser innenfor feltene infrastruktur, fiskeri, havbruk og marin bioprospektering, turisme, petroleumsvirksomhet, malm- og mineralutvikling, fornybar energi, samt utdanning og forskning. Studien ga to mulige fremtidsscenarier. Den ene der ”Utviklingen har gått sin gang”. Den viste ingen endring i forholdt til industri og bergverk, bygg og anlagg og transport/shipping, moderat vekst innen turisme, havbruk og petroleum/energi, mens marin bioprospektering hadde den største veksten. Det andre scenariet var ”Nord-Norge, en europeisk vekstregion!”, med utsikter til betydelig vekst innen marin bioprospektering, miljøteknologi og oljevern, vindkraft og petroleum, gruve- og foredlingsindustri, tilhørende leverandørindustri, transport, bygg og anlegg, offentlige arbeidsplasser, turisme og havbruk.

- Sentrale FoU oppgaver i et teknologisk, næringsrettet perspektiv vil bl.a. være fokus på miljøriktig, industriell utnyttelse og foredling av nord-norske gass- og mineralrikdommer, integrerte industri-klustre, sikker/miljøriktig utnyttelse av nord-norske mineral- og petroleumsrikdommer, optimal energiutnyttelse og tilpasset infrastruktur. I forhold til sentrale politiske grep, vil regjeringens gjennomføringsevne vil være avgjørende. Offentlig tilrettelegging er nødvendig, og industripolitikk vil være mer avgjørende enn utenrikspolitikk. Det må settes konkrete mål for industri- og næringsutvikling og Nordområdesatsingen må styrkes og fylles med mer industri-rettet FoU. Nøkkelen ligger i utnyttelse av petroleumsressursene.

- Norge er en stormakt i nordområdene med forvaltningsansvar for store ressurser som verden og spesielt Europa trenger. Behovet for ressursene setter press på utviklingen. Skal Norge være med som premissgiver i denne utviklingen, må vi være aktive. Nord-Norge trenger vekstimpulser for å opprettholde livskraftige lokalsamfunn og meningsfylte arbeidsplasser.

- Nordområdene er det mest lovende vekstområde i Europa, og malmer og mineralressurser kan ha like stort potensial som petroleumsressursene. Prospektering er derfor nødvendig. Gjennom sitt ”Raw materials Initiativ” setter EU fokus på mineral og malmressursene, gjør vi det? Det ligger store synergieffekter og miljøgevinster i kobling mellom malm/mineralindustrien og olje/gass. Nordområdestrategien må sette fokus på industriell og økonomisk utvikling basert på lokale og regionale ressurser.
 

Pål Julius Skogholt, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet
- Hvordan skape energi-industrielle muligheter i Nord-Norge

- Strøm er grunnlaget for all industrien vi har, og ikke bare for den tradisjonelt kraftkrevende industrien. Vi skal stille krav til næringslivet vårt. Ett er at vi skal tjene nødvendig kapital. Vi må tjene inn til lønninger, og vi må tjene inn på en miljømessig forsvarlig måte.

- Min personlige mening er at vi kanskje må tenke litt i forhold til hvordan vi skal få realisert vindkraftpotensialet. Kanskje må vi starte en debatt om at staten går inn og tar en del av investeringene for å få utløst potensialet vi har innenfor fornybar energi.

- I forrige uke var det en stor hendelse i Nord-Norge. Da gikk det første skipet gjennom nordøstpassasjen som ikke hadde russisk flagg og som ikke var innom russisk havn. Skipet gikk fra Kirkenes, og skulle til Kina med jernmalm fra Syd-Varanger. Skipet er en 43-tusentonner, og har ikke så stor økonomisk verdi i seg selv, men det viser at vi begynner å se litt av alt det vi har snakket om så lenge. Det ligger store potensialer i nordområdene, det ligger åpninger der som er gjort i nordområdepolitikken, og dette er noe å bygge videre på.

- Jeg tror at mineralnæringen blir helt sentral i nordnorsk næringsliv i framtida. Det ser vi i Sør-Varanger og i Nussir. Men båten som går fra Kirkenes minner oss også om noe annet. Den jernmalmen som går med skipet, er nesten ikke bearbeidet. Det kan fort bli tilfelle med kopperen fra Nussir og andre minerealer som vi finner i Nord-Norge. Man kan si mye om Marx, men en ting hadde han rett i: All verdi skapes gjennom arbeid. Hvis du ikke tilfører arbeid, får du ikke ut verdi. Hvordan tilfører man så arbeid slik at man får ut verdiene? Møtet mellom energi, gass og mineraler er en av hovednøklene til å utløse dette potensialet. Kanskje var Auke Lont inne på noe da han sa at det var gass, og ikke olje, vi skulle lete etter i Barentshavet.

- Naturressurser er nærmest blitt et skjellsord, men det er ikke noe mindreverdig å leve av naturressurser kontra det å leve av andre ressurser. Det er ikke mindreverdig å skape inntekter av naturressurser kontra det å flytte på papir.

- Knoppskyting kommer heller ikke av seg selv. Det krever bevisste valg av de som sitter med eierskapet og mulighetene, og det vil i 99 prosent av tilfellene være knoppskyting ut av den kompetansen man allerede har.

- Det er samtidig et teknologikappløp, og det er utallige øvelser i disse olympiske lekene. Vår oppgave er å finne ut hvor kombinertøvelsen er, hvor vi nordlendinger kan bli gode. Vi kan ikke bli gode på alle øvelsene, men på noen. Og koblingene er ikke alltid så enkle å se.

- Vi skal gjøre vår del for å få det til. Vi skal legge til rette for at dette skal bli et industrieventyr, men vi kan ikke vedta at noe skal bygges, for det har vi ikke kunnskapen til. Fra politiske myndigheter må vi legge til rette for at bedriftene, at de smarte energiske enkeltpersonene klarer å skape de verdiene vi skal leve for i fremtiden. 


Tekst: Arne-Ivar Hansen og Arve Svestad.