Tre nasjoner representert

25.09.2006

En russisk forskningspionèr, en energisk danske og en norsk olje-direktør var noe av det som kunne oppleves under Energidagans avslutningsdag.

''Trenger internasjonale spilleregler''

Ole Stavad, president for Nordisk Råd

– Dere har ingen problemer med å klare dere selv i Norge. Men vi er nødt til å ha et sted hvor vi kan treffe beslutninger. Hvis vi ikke gjør det, overlater vi alt til markedskreftene.

President i Nordisk Råd Ole Stavad hadde en internasjonal tilnærming til energitematikken da han holdt sitt foredrag torsdag morgen. Overlot man alt til markedskreftene, ville man ikke lenger komme til å konkurrere over landegrensene om å produsere best, men hvem som kunne tilby arbeiderne de ringeste arbeidsvilkår for å produsere billigst mulig.

– Der har vi en oppgave, for vi trenger internasjonale spilleregler. Etter min oppfattelse er det helt avgjørende i den liberalisering som foregår på energinivået at selve forsyningsnettet skal være en form for samfunnseie som alle har tilgang til – enten det er staten eller kollektivet som eier det.

– I Norden er vi utrolig avhengige av hverandre på energiområdet. I 2003 var halve Danmark svart en halv dag på grunn av feil i et svensk relé mellom det danske og svenske energinettet.

I dag står det danske vindmøller i California som kan produsere strøm til en konkurransedyktig pris. De møllene som bygges i dag produserer 25-30 ganger mer strøm enn det som var mulig for 20 år siden. Det er samtidig den «lille fortelling» om at hvis vi satser på noe her i Norden, så kan vi noe, påpekte Stavad.

– Vi har et tett samarbeid på forskningsområdet, vi har forskjellig kompetanse, og legger vi det sammen, kan vi prestere mer. Den som rår over energien, står politisk fantastisk sterkt. Det kan godt være at Russland ikke er like sterk i vår bevissthet i dag som da Bresjnev satt i Kreml. Men Russland er i dag en stormakt i kraft av sine energiressurser. Jeg tror vi kan prestere noe i nordisk sammenheng i forhandlinger om hvordan vi skal innrette vår lille verden også i forhold til Russland. Også i det storpolitiske ligger det spennende utfordringer. Vi kan bruke det nordiske samarbeidet til så mye. Det betyr ikke at nordisk samarbeid kan erstatte annet internasjonalt samarbeid, men det nordiske samarbeidet er et grunnlag for det internasjonale.

– Jeg vil oppfordre til at vi tar mer vare på de verdiene vi har i det nordiske samarbeidet og bruker det til mer i fremtiden enn vi har gjort i fortiden.


Grigory Dmitriev, vice president of World Wind Energy Association

– I det russiske parlamentet snakker alle om at Bush vil satse videre på atomkraft. Men ingen snakker om at total vindkraftproduksjon i USA er høy.

''Det tenkes ikke på fremtiden''

Dmitriev kom med mange hjertesukk når det gjaldt energisituasjonen i Russland. Russland er blant G8-landene, men bare som oljeeksportør. Det tenkes ikke på fremtiden, mener Dmitriev.

– Den russiske regjeringen og drivstoffbaronene tenker bare på å selge olje så raskt som mulig, men de vet ikke engang hva de skal gjøre med det gigantiske overskuddet. For at Russland skal være i stand til å utvikle fornybar kraft, må vi ha følgende tiltak: Vi må akseptere lover om fornybar kraft, vi må gi lavere skatter slik som i Argentina, og akseptere et mangeårig program for realisering av fornybar kraft.

Dmitriev pekte videre på de mulighetene Russland har til å ta i bruk fornybare ressurser. Olje fornyes aldri. Kull varer litt lenger. Men vi har vindkraft, og de stedene hvor det er umulig å bruke vindkraft, kan det brukes bioenergi, solkraft, tidevannskraftverk og små vannkraftverk. Men i Moskva er det total mangel på interesse og støtte til fornybar kraft, mente Dmitriev.

– Vårt første store vindkraftverk burde være på Kola.


Philip Grigorievich Rutberg, leder for Institute for Electrophysics and Electric Power Russian Academy og Sciences, St. Petersburg

– I år 2020 kan plasmabehandling av avfall dekke fem prosent av USAs behov for elektrisitet, erstatte 140 millioner tonn kull i året, eleminere 15 millioner tonn kullaske og sørge for renere atmosfære fra kullkraftverk.

''Teknologien er miljøvennlig''

I sitt foredrag gikk Rutberg inn på hvordan en plasmareaktor ikke bare tar seg av giftig avfall, men samtidig utløser store mengder energi ved denne prosessen. Energi som kan benyttes videre.

– Dette er energi til varme og til elektrisitet. Teknologien er miljøvennlig. En installasjon er under konstruksjon i Florida til en pris av fire milliarder dollar, og tolv slike kraftverk planlegges over hele USA.

– Avfallet has i reaktoren, den destruerer og gjør at atomer og molekyler ikke kan kombinere seg i den kombinasjonen de hadde fra før av. Dermed blir det rent, forklarte Rutberg.

Så snart denne nye teknologien kommer ut i livet, vil presset etter olje og gass gå ned, tror Rutberg, og pekte på at man får billigere energi ved denne metoden.

– Min oppfatning er at det her ligger gode fremtidsutsikter, sa Rutberg, og gikk til slutt inn på hvordan lynraske sjokkbølger av strøm også kan brukes til rense vann:

– Den raske utladningen dreper virus, bakterier og til og med sjokk. Prøver viser dessuten at vannet forblir rent etter denne behandlingen.


Morten Wirkola, Prosjektleder Barents Naturgass AS

- Bruk av naturgass på kjøretøyer blir som å spørre hva som kom først av høna eller egget.

''Trengs offentlige insentiver''

- Pr. dato er det svært få kjøretøyer i Nord-Norge som går på naturgass. Hvis vi skal bygge infrastruktur i dag blir det veldig kostbart, og det trengs offentlige insentiver for å få bygget ut et slik nettverk, mente prosjektleder i Barents Naturgass AS, Morten Wirkola.

- Fra nyttår vil det kunne bli avgiftregime på utslipp av nitrogenoksider i Norge på kanskje 50 kr pr. kg. Dette vil være et sterkt insentiv for bl.a. skipstrafikken til å benytte seg av naturgass. Kystvakta har allerede bestilt to båter som skal tanke LNG og bruke naturgass i maskineriet sitt, sa Wirkola. Ett annet marked finnes på land, og ved etablering av stasjoner ser selskapet både på tilgang fra sjø og land.

Han redegjorde også for alle fordelene så lå i bruk av naturgass i forhold til olje. Foruten at det er rimeligere som råstoff, har det også renere forbrenning, høyere virkningsgrad og lavere vedlikeholdskostnader. Selskapet jobber med å få store industrielle brukere, det vil si de med et forbruk på over 4 GW/h, til å konvertere fra olje til gass.


Alf E. Jakobsen, ordfører i Hammerfest Kommune

-Vi må stille spørsmålet: Hva kan vi gjøre i Hammerfest-samfunnet slik at folk får lyst til å bo der?

''Samhandle til felles beste''

Renovering av skolene i kommunen for 400 millioner, bygging av kulturhus, ungdomshus, barnehager og ungdomsboliger, og satsning på kultur og fritidstilbud er de viktigste tiltakene så langt. Kommunen vil få 110 millioner årlig i eiendomsskatt fra Statoil på Melkøya, men alle investeringene så langt har gjort at kommunen har en lånegjeld på nesten en milliard.
- Det sier seg selv at vi derfor er veldig sårbare for renteøkninger, var ordføreren hjertesukk. Men det var også det eneste som så ut til å kunne lage skyer i horisonten.

Som mange andre plasser, er det også i Hammerfest planer om vindkraftverk. I tillegg er det søkt om konsesjon på ett gasskraftverk 100MW med CO2 handtering, utnyttelse av kjølevann i forbindelse med oppdrettsanlegg, den første turbinen i tidevannskraftverket til Hammerfest Strøm er plassert i Kvalsundet, samt ønske og planer om en ny flyplass. I tillegg jobbes det også med å etablere høyere utdanningstilbud i byen, med fokus på energi i arktisk miljø. Her er mange utdanningsinstitusjoner inne i bildet, og en av utfordringene er å få disse til å samhandle til felles beste, i stedet for å konkurrere, sa ordføreren.

Jakobsen pratet også om prosessen frem mot realiseringen av Snøhvit, og avslørte flere ”tjuvtriks” de hadde benyttet seg av, både i forhold til politiske myndigheter og miljøaktivistene. For å få slutt på at miljøvernere lenket seg fast til anleggsmaskinene på Melkøya, kjøpte kommunen opp all hengelås og kjetting i hele byen. Når aktivistene var klippet løs av politiet, og dro for å kjøpe ny kjetting for å lenke seg fast på nytt, så var det ikke mer å kjøpe, og da avsluttet de sine aksjoner.
- Når faktura kom til kommunen på all kjettingen vi hadde hamstret, sendte vi varene i retur med begrunnelsen at det var feil dimensjon, fortalte en smilende Jakobsen.


Bente Nyland, direktør i Oljedirektoratet og medlem av ekspertutvalget for nordområdene

– Nordområdene vil være Norges viktigste strategiske satsingområde i årene som kommer.

''Bred fortolkning av kompetansebegrepet''

Regjeringen vil legge en bred tilnærming til grunn i sitt arbeid på dette felt. Den vil bidra til å mobilisere kunnskap, kompetanse og ekspertise i Nord-Norge og i miljøer ellers i landet og internasjonalt som arbeider med nordområdespørsmålene, opplyste Bente Nyland i sitt foredrag på tampen av Energidagan 2006.

– Regjeringen etablerer nå en langsiktig og tverrsektorial satsing på forskning og utvikling i nord: Barents 2020. Barents 2020 skal befeste Norge som den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse i nordområdene. Regjeringens ekspertutvalg skal her bidra til å identifisere de tiltak som skal iverksettes.

Et vanlig problem er at kvinner utdanner seg og flytter ut av bygdene, mens menn blir tilbake i tradisjonelle yrker. Dermed klarer man ikke å etablere yrkesarbeidsplasser som tilsvarer den utdannelsen kvinner har. Selv representerer Nyland en sektor hvor det er underskudd på utdannende, forklarte hun.

– Eksempler på tematiske satsinger er petroleum, arktisk maritim kompetanse, teknologioverføring, re-investering til utvikling i andre sektorer, utvikling av leverandørindustrien og ikke minst et trilateralt samarbeid mellom Norge, Russland og et tredjeland.

– Operasjoner i krevende farvann krever en bred fortolkning av kompetansebegrepet for å kunne ivareta sikkerhet. Det må derfor inkludere forhold som forståelse av klima, organisering og ledelse av rederi, arbeidsmijø om bord vs. sikkerhet.

Tekst: Arne-Ivar Hansen og Arve Svestad, Energidagan.
Foto: Arne-Ivar Hansen og Rita Myrvang, Energidagan.