Vi står ved en skillevei
Energidagan 2004 ble avviklet onsdag 1. og torsdag 2. september. interessante og lærerike foredrag presentert av kompetente foredragsholdere med gode kunnskaper og interessante meninger gjorde at deltakerne fikk stort utbytte av konferansen. Og at det hele var satt inn i en utradisjonell og uformell ramme bidro til å gjøre opplevelsen og inntrykkene enda sterkere.

 – Vi står ved en skillevei, og det er noe vi som ledere bør ha et forhold til. Solvar Nordheim er divisjonssjef I Troms Kraft AS og har vært deltager under Energidagan 2004. Alle foredragsholderne har hatt forskjellige vinklinger til temaet, men alle har pekt på at vi bør ta tak i Barentsregionen, og at tiden går fort, sier Nordheim:
– Derfor har det vært både positive vyer og det at vi står ved en skillevei. Det har jo lett for at man blir opptatt av det kortsiktige, men her er det snakk om det som skjer på lang sikt, og det er veldig viktig. For meg personlig har det vært flotte foredrag som har satt i gang tanker hos meg.

Energibygda Rossfjord
– Jeg fikk selv oppleve å skru på parafinlampa da jeg var liten. Lenger tid er ikke det siden! Det var styreleder Paul Dahlø som åpnet Energidagan 2004. Han hadde vært på en lengre energireise i løpet av helgen.
– Troms kraft har vært en tur i Finnmark og sett på vindmøllene i Havøysund, en av de store vindmølleparkene her til lands. Vi så tidevannskraftverket, vi så Melkøya, og vi spør oss hva slags energi vi skal utnytte i fremtiden. Barentsregionen har rikelig med vann, vind, vær – og uvær, og det kan vi utnytte til å skape noe.
– Vi tror vi har så mye å hente av vannkraft, men nå trenger vi påfyll. Det skulle bare mangle om ikke staten og samfunnet skulle bidra med penger for å finne ut hvordan man kan håndtere CO2 i forbindelse med et gasskraftverk. Vi har rikelig med gass, og det skulle bare mangle om vi ikke også skulle ha et kraftverk for å utnytte dette, sa Dahlø.

Også ordfører i Lenvik Arne Bergland hadde med sin hilsen til Energidagan.
– Historisk sett har Rossfjord vært en jordbruksbygd. Men tradisjonelt har det også vært slik at mange herfra har jobbet i kullgruvene på Svalbard, så folk her har hatt et nært forhold til det å levere energi.
– Troms kraft står sterkt i bygda, og har hatt både lokalkontor og linjelager her. Unge dynamiske mennesker tok fatt i næringsutviklingen i Rossfjord og skapte NUR. Det igjen har medført at en del ideer settes ut i livet, og en av disse ideene er å arrangere Barents energimesse, sa Bergland.

Norge skal være et nyskapende land
– Vi kan ikke vedta en kultur, men vi kan gjøre noe gjennom politikken vår for å stimulere til det. Statsministeren har på vegne av regjeringen sagt at Norge skal være et nyskapende land.
Med et slikt overliggende mål er det spennende å sette dette inn i et energiperspektiv, mener statssekretær i Olje- og energidepartementet Oluf Ulseth:
– Noe av det viktigste er å se dette på tvers av ulike politikkområder. Vi trenger gode og forutsigbare rammebetingelser, et system for læring, forskningsbasert næringsliv, nyetableringer med vekstpotensial og en fysisk og elektronisk infrastruktur. Innovasjon er ikke bare forskning, men forskning er en viktig forutsetning for grunnlaget for innovasjon.

Ifølge Ulseth er det stort potensiale i vannkraft. Energiformen er miljøvennlig, og utgangspunktet i dag er godt for å utvikle bedre energi både i små-, mini- og mikro vannkraftverk.
– Solcelleenergi er et marked som vokser fantastisk, og det er spennende at dette nettopp skjer på en norsk base. Vi har kanskje ikke så mye sol, men vi har mye kompetanse. Vi ser for oss store anlegg som kan utgjøre reelle alternativer til andre energibærere. Det er en veldig spennende utvikling.

– Tidevannsenergi har også et stort potensiale på verdensbasis. Teknologien har gjort dette mer tilgjengelig, og prototypen som Hammerfest strøm har utviklet, er ett av flere spennende prosjekt hvor mulighetene i Norge er gode.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for bruk av mer gass innenlands, ikke minst til industriell produksjon, men også til store brukere som sykehus og offentlige bygg.
– Det er et faktum at vi bor spredt, og så langt lønner det seg ikke å bygge store rør over lange avstander. Foreløpig er transport via skip det mest tilgjengelige alternativet.
Hydrogen er noe lenger frem, men et offentlig utvalg har sett på potensialet. Også her har Norge gode forutsetninger og bør gripe muligheten. Vi har mye kompetanse og historisk bakgrunn for bruk og utvikling av hydrogen – og vi har store ressurser på området, mener Ulseth.
– Vi har behov for en større kraftproduksjon. Økt bruk av gass vil være positivt for industri, husholdning og for kraftbalansen. Regjeringen vil støtte opp under en trinnvis oppbygging av markedet for gass. Innovasjon og næringsutvikling er viktig for å få til nye energiløsninger og ny energiproduksjon på markedet, og det er store muligheter for norsk næringsliv.

Øyet fra verdensrommet – bruk av satellitter i et energiperspektiv
– Allerede i dag bidrar satellittene i arbeidet med lokaliserbar energi, både når det gjelder vind, bølge, eller havstrømmer, forteller Jan Børre Rydningen.
Rydningen, opprinnelig fra Rossfjord, er administrerende direktør i Norut IT. I sitt foredrag påpeker han at satellittovervåkning allerede brukes som forskningsverktøy rundt både eksisterende og nye energikilder.
– Vi opererer med to type satellitter. Det ene er de geostasjonære, eller det som folk flest kjenner som «TV-satellitter». Disse kan ha instrumenter om bord, men her i nord har vi lite nytte av dem fordi de er for langt sør. Men når det gjelder de som går i bane rundt jorda, er det en fordel å være langt mot nord. I Tromsø er det etablert et godt miljø rundt jordobservasjon. En ulempe er at vi har mye skyer og at det er mørkt store deler av året. Derfor er vi avhengig av radarsatellitter som ikke trenger lys, og der har vi bygd opp stor kompetanse i Norge.

Snødekning er et viktig parameter for de aller fleste vannkraftverk, og her er satellittene nyttige i arbeidet med datainnsamling.
– Satellittene kan se hvordan snøen tiner og dermed danne et bilde av hvor mye vann man kan vente seg. I flere store internasjonale prosjekt har vi sett på muligheten for å kombinere informasjon fra flere kilder for å forutsi vannmengden i reservoarene. Dette er også kostnadseffektivt, fordi man med ett bilde dekker et mye større område enn for eksempel et flyfoto gjør.
– Men man må også vite hvorvidt snøen er hardpakket og hvor dyp den er, derfor arbeides det med nye teknikker som kan måle vanninnholdet i snøen veldig nøyaktig i forhold til tidligere. Der kjører vi et prosjekt som er finansiert gjennom den europeiske romfartsorganisasjonen, sier Rydningen.

Satellittbilder kan vise vindhandstigheten og dermed si noe om gunstige plasseringer av vindmølleparker. Satellitter brukes også til å kjøre statistikker over bølgehøyde og bølgeretninger, og de kan observere havstrømmene.
– Dermed kan man se på lokaliseringen av bølgekraftverk eller hvordan strømforholdene fungerer i en mindre enhet. Satellittene vil i fremtiden ha enda større betydning, fastslår Rydningen.

Kan være en oljenasjon i 100 år til
– I Norge sitter vi på den grønne gren, men hvor lenge vil det vare? Hvis vi ikke gjør noe, men bare produserer videre på det vi har funnet av olje, er det hele over om 20 år.
Det er ett av scenariene som Kjell Bendiksen, adm. dir ved Institutt for energiteknikk, viser til. Men prognosene trenger ikke være så dystre.
– Til nå har det ikke vært lønnsomt å bygge ut småfelt. Men hvis vi utnytter den kunnskapen og de mulighetene vi har i Barentshavet, vil det gå mye bedre. Vi har så store ressurser at vi kan være en oljenasjon i 100 år til, sier Bendiksen.

Det tok sin tid før oljeeventyret kom til Nord-Norge, men med Snøhvit er også vår landsdel med i løpet. Både økonomisk og kompetansemessig betyr det en vitamininnsprøytning for Finnmark. Ringvirkningene kan bli store for nordnorsk næringsliv, og med Snøhvit åpnes olje- og gassalderen i Barentsregionen.
– Det er mange i hele verden som følger dette prosjektet med argusøyne. Og med mindre det skjer ulykker, skal det være mulig å kunne drive med null utslipp, sier Bendiksen.
– I et 100-årsperspektiv kan Norge være en gassnasjon, men vi mangler alternativ basiskraft. Derfor trenger vi både konvensjonell gasskraft nå og nye energieffektive og konkurransedyktige kraftverk på sikt.

Russisk strøm kan bedre kraftsituasjonen i Norge
– Vi har kapasitet til å eksportere overflødig kraft fra Murmansk til Norge og Finland. Det vil gjøre kraftsituasjonen i Norge og Nord-Norge betydelig bedre, sier Oleg Podzorov.
Podzorov er direktør i Murmansk Regional Dispatching Center. På Energimessas første dag kunne han vise til den strømeksporten Russland har hatt til Norge og Finland i flere tiår.
– Den første kontrakten mellom USSR og Finland ble tegnet i 1964 og skulle gjelde i ti år. Det er flott at vi har arbeidet så mange år sammen, og vi er stolt over at den oppblomstringen som kom rundt Inari kommune, fant sted takket være vår kraftleveranse.
– Eksporten til Norge begynte i 1963, og etter 1996 har det vært en stor økning i leveransene. Volumet for perioden 1996-2004 var 1760 gigawattimer. Men prisen som er fastsatt av Statnett gjør det ikke er lønnsomt for leverandøren å overføre kraft i oppgangstider. Det lyktes oss i desember 2002, og de fleste husker vel hva slags strømpriser det var den gangen, påpeker Podzorov.

I dag finnes det prosjekt for å økte kapasiteten betydelig i krafteksporten. Strømforbruket i Murmansk fylke har gått ned siden 1990, og det betyr at det finnes overflødig kraft som kan eksporteres til Norge og Finland.
– For å gjennomføre en slik eksport er det nødvendig å bygge stasjoner og linjer mellom Russland og Finland. Et slikt prosjekt har eksistert allerede i syv år, men vi vet ikke hva som blir dets endelige skjebne. Neste mulighet kunne være å bygge en lignende understasjon mellom Norge og Russland.

Som kjent er Nord-Norge en veldig interesssant landsdel for utbygging av vindkraft. Kapasiteten til disse kraftverkene beregnes til å være hundrevis av megawatt. For å overføre kraften til Sør-Norge må det bygges en linje på 400 kilowatt, og langs den samme linjen kunne man eksportere kraft fra Russland, mener Podzorov.
– En lignende eksport av elektrisk kraft foregår i nærheten av Viborg på svensk grense av Finland. Men vi foreslår å eksportere denne kraften direkte fra Russland og til Norge – å lage et Viborg nummer to her i nord. Nå behandles dette forslaget i Moskva med deltagelse av systemoperatør og Statnett. Dersom prosjektet blir realisert, kan vi øke eksporten fra Russland til Norge betydelig, og det vil gjøre kraftsistuasjonen i Russland og Norge og Nord-Norge betydelig bedre, sier Podzorov.

På kaikanten eller aktiv spiller?
– Hvordan skal vi få nordnorske bedrifter på banen i forhold til ringvirkningene av petroleumsvirksomhet i Barentshavet? spør Liv Cecilie Evenstad.
Når man vet at 25 prosent av verdens uoppdagede petroleumspotensialer ligger i Arktis, skjønner man at det her ligger et enormt potensiale for de som vil være med og forme et fremtidig energimarked.
– Vi snakker mye om Snøhvit, men det utgjør bare en liten del av helheten. Vi ønsker at det nordnorske næringslivet skal få del i den kunnskapen som er knyttet til dette, og spesielt viktig er det å styrke ressursgrunnlaget for naturgass. Snøhvit kan skape grunnlag for en ny industriutvikling i Barentshavet og i Finnmark, sier Evenstad.

Når alt går på teknologi, sier det seg selv at man må arbeide for å få opp realfagkompetansen. Høsten 2003 var det oppstart med kurs i innføring i petroleumsteknologi. Målgruppen for olje- og gassrelaterte studier var bedrifter som ønsker å gå inn i petroleumssektoren, og støttespillere har blant annet vært NHO, NTNU, Høgskolen i Stavanger, Statoil og Utviklingssenteret.
– Siden dette har vært beregnet på studenter som er i full jobb, valgte vi å kjøre samlinger á 2-3 dager og jobbe mye via nettet. Nå satser vi på nytt studium, og høsten 2004 er det oppstart i innføringsstudium i petroleumsteknologi, forteller Evenstad.

Finnmark en av de store energiprovinsene
– Finnmark kommer til å bli en av de store energiprovinsene i verden. Her ligger det ti tusenvis av arbeidsplasser og venter, men da må vi jobbe både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Johan Petter Barlindhaug er leder av Distriktskommisjonen, og spør retorisk om hvordan olje- og gassressurser kan inngå i en nordnorsk energistrategi. Russland og Barentshavet er viktige i den globale diversifiseringsstrategien for olje og gass, både som ressurs- og transportområde. Det foregår energidialoger mellom Norge, EU og USA. Mellom Russland og USA går dialogen fremover i form av energitoppmøter om partnerskap.
– Barentshavet er åpnet for helårig petroleumsvirksomhet. Nå er det vi som må legge premissene for den fremtidige standarden. Vi må være sterk og tydelig på eget territorium, sier Barlindhaug.

I fremtiden kan Barentsregionen også bli den nordlige halvkules viktigste ressursområde for LNG. Barentshavets fortrinn er kortere seilingsdistansene enn de andre eksisterende alternativene, og det kan bli etablert prosessanlegg langs kysten av både Finnmark og Kola. Vi kan ikke lenger være avhengig av energi fra midtøsten. Da er Barentshavet sentralt, og der har vi geografiske fortrinn.
– Norske bedrifter er i kunnskapsfronten innen offshore, gassproduksjon og arktisk kystklima. Her kan vi lage oss betydelige konkurransefordeler. Men den industrielle og kompetansemessige utviklingen er aller viktigst. Vi må nedprioritere oljeselskapenes lokaliseringsbeslutninger og utvikle industrielle klyngedannelser av internasjonal standard og definere steder for industrell utnyttelse av gass og energi.

Men det er samtidig et faktum at det ikke finnes like konkurransevilkår. Nordnorske bedrifter har problemer med å trenge gjennom i markedet.
– Vi må lage en ny plattform der nye selskaper kan konkurrere på lik linje med andre. Nasjonale rammeavtaler må ikke hindre deltagelse av regionale aktører, sier Barlindhaug.

Viktig å utvikle kompetanse lokalt
– Vi er nødt til å spre oss i kunnskapsfeltet, og da er det viktig at kompetansen utvikles lokalt.
Bjørn Blix, prosjektleder i Hammerfest energi, skisserer planen for verdens første gasskraftverk med CO2-håndtering. Kraftverket vil koste i overkant av en milliard, og selskapets oppgave er å drive frem og finansiere prosjektet. Deretter vil Hammerfest energi trekke seg til side og bli deleier.
– Renseteknologien er utviklet og sjekket opp mot andre modeller, og riggen, som vasker ut CO2’en, vil også være et laboratorium for studier og videreutvikling av renseteknologi. Det skal nå bygges en modell av deler av kraftverket, og etter testing flyttes riggen til Hammerfest. Deretter bygges pilotanlegget, forklarer Blix.
– Når man jobber mot felles mål, må man trekke i samme retning, men ikke i samme tamp, og vi er nødt til å spre oss på kunnskapsfeltet. Noe av kompetansen har vi gjennom nettverket vårt, men vi ønsker å utvikle oss fra en svak råvareleverandør til å utvikle egen teknologi. Da er det viktig at kompetansen utvikles lokalt, fremholder han.

Trenger visjonene
– Sjelen er viktigere enn varen. De fleste konsumenter er faktisk villige til å betale litt mer for en miljøvennlig verden.
Boris Benulic leder i dag Kraft&Kultur, Troms Kraft Markeds svenske datterselskap. Selskapet satser spesielt på kunder som er interessert i både de grønne verdiene og kultur. Selv om selskapet er nytt, er ideen like gammel som sivilisasjonen selv, mener Benulic:
– Med et slikt konsept har vi egentlig gått tilbake til slik det var i tidenes begynnesle. Da var det kraften som var selve motoren for hele samfunnet, og de visjonene trenger vi i dag også. Vårt kredo er at all forretningsmessig virksomhet må ta utgangspunkt i spørsmålet «Hva er et menneske?» – hva definerer mennesket som konsument. Verden bør forandres, og den bør forandres til det bedre. Vi vil ha en bedre verden for alle – det er vår forretningsidé.
– Dessuten mener vi det er klokt å satse på kvinner. Kvinner har mer å bevise, og de kan kommunisere med en større del av markedet. Da trenger vi kvinner i selskapet, smiler Benulic.

Høgskolen en ressurs for næringslivet
– Bare gjennom et godt og tett samarbeid med næringsliv og offentlig virksomhet kan vi lykkes. Samspillet mellom utdanning, forskning og næringsliv er en forutseting for innovasjon og utvikling.
Edel Storelvmo er rektor ved Høgskolen i Narvik. Her finnes 1300 studenter, 150 ansatte, og en egen filial i Alta. Som eneste høgskole i landet tilbys også romteknologi som fag. Cirka 80 prosent av hovedoppgavene og hovedprosjektene utføres i samarbeid med næringsliv og offentlig virksomhet.
– Det er en ressurs for næringslivet, og det gjøres et stort arbeid av vårt fagpersonell for å få kontakt med næringslivet slik at vi kan få gode hovedfagsoppgaver fra våre studenter. Flere av fagområdene er også veldig sentrale for det nordnorske næringslivet, både på bacchelor- og masternivå, forteller Storelvmo.

Energi er satsingsområde ved høgskolen. Utviklingen går raskt, og fagområdet omfatter både energiressurser, produksjon, distribusjon, bruk, marked og systemer.
– Det finnes ingen store miljøer i Nord-Norge. Men det finnes noen små, sterke og gode miljøer, og det er disse vi må bygge opp rundt. Da er det viktig med gode samarbeidspartnere.

Storskala vindkraft kan komme til Nord-Norge
– Storskala vindkraft kan fremdeles komme til Nord-Norge hvis vi får redusert investeringen i forbindelse med bygging.
Leif Mannsverk, leder for Statnett reg. sentral i Alta peker på utfordringene i nettutviklingen. Vindkraft i Nord-Norge vil medføre økt overføringsbehov, og selv moderate mengder ny vindkraft i Finnmark og Troms vil kreve betydelige investeringer i nettet.
– Vindkraftproduksjonen i dag er ikke lønnsom uten andre virkemidler, og per i dag vil det være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt med vindkraft i Midt-Norge enn i Nord-Norge. Men støtteordninger kan komme, og det er politisk enighet om å bygge ut storskala vindkraft.


Må være verdensmestere
– Skal vi skape et godt Nord-Norge, må vi forstå at dette ikke er et norgesmesterskap, men et verdensemsterskap. Da er vi nødt til å være verdensmestere på noen felt.
Roger Ingebrigtsen er fylkesråd for kompetanse og utvikling. Hans grunntese er at vi i nord lever i kanskje en av verdens mest spennende regioner, både når vi snakker om fiskeri, vindkraft eller reiseliv. Men samtidig makter vi ikke å skape noe med disse verdiene selv, ifølge Ingebrigtsen.

– Vi må slutte med å ha blikket rettet mot hovedstaden og i stedet ha en global tilnærming i alt vi gjør. Våre to store potensialer er fisk og reiseliv, og vi deltar ikke i et norgesmesterskap, men i et verdensmesterskap. Den negative arven er at vi mangler selvtillit, og det trenger vi å ta tak i.

Hvis vi skal skape noe, må vi skape det sammen. I Nord-Norge finnes grunnlaget for at vi skal bli verdensmestere både på fiske, olje- og gass, og reiseliv.
– Vi må få forskningsmiljøer som forteller oss hvordan vi kan transportere levende fisk ut i verden. Vi må bli best på reiseliv, og vi må se på hele ressurspotensialet når det gjelder olje og gass. Norge er et sentralstyrt land, og flere og flere bedrifter flytter til Oslo. Hvis du skal få en halv million mennesker til å ta ansvar for utviklingen i landsdelen, må de ha verktøykassa selv, sier Ingebrigtsen.

Tekst og foto: Arne-Ivar Hansen